Det kan se ut som om bloggeren i meg har tatt pause...
I svangerskapet burde man vel som en god blogger blogge til stadighet om hver minste ting som skjer i kroppen ( og det er neimen ikke lite )
Jeg har jo alltid hatt fantasifulle drømmer, men nå med gravidhormonene i kroppen drømmer jeg om mulig enda "rarere". Det morsomme er jo at jeg husker hva jeg har drømt nesten hver natt.
Nå den siste tiden tar drømmene mine helt av, og det observeres også av han som forsøker å sove ved siden av meg - enten griner jeg så tårene spruter, eller så er jeg tydelig så sint at jeg ligger og sparker i beina eller så fniser jeg i søvne...
Men, det er mye god underholdning i drømmeland.
I natt skulle jeg og husbonden gifte oss, og festlokalet var fullt av gjester, noen satt og spiste litt her og der og det hele fremsto i grunn ganske rotete.
Men, det rareste var jo at brudgommen ikke var kommet. Og dette var festen så egentlig skulle vi vel ha vært i kirka allerede (?), dette sa drømmen ingenting om.
Etter cirka en time kommer brudgommen i ført olabukse (!!), og er så fortvila. Han spør meg " Hva som egentlig har skjedd", og forteller at han var på Raufoss og spilte dataspill, og dermed glemte tida helt.
Det jeg hengte meg mest opp var at han har verdens største bubbe i nesa og øynene verker...Og han bare griner og griner. Vi blir enige om at vi bare skal ta bryllupet en annen dag slik at vi får med oss selve vielsen også.
Og når jeg våkner av denne drømmen syns jeg så synd på min kommende brudgom at jeg er på nippet til å vekke han å si " at det gjør ikke noe at du kom for seint"...
Det sies jo at alle drømmer "betyr noe", men er det noen gode forslag her?
Grunnen til at jeg drømte om bryllup er nok at jeg så flere episoder av " 3 bryllup" på TV3 i går. Og husbonden spilte dataspill i helga. Raufoss veit jeg ikke hvor jeg har fra. At jeg var der på teater forrige uke kanskje?
MEN, det med bubba i nesen og verkende øyne, det kan ikke forklares...
Tviler på at "bubbe" står som et symbol i en drømmetyde-bok også...
Sånn, da er det dokumentert på bloggen, så kan jeg gå tilbake og lese dette og tenke " Herregud, jeg var jo litt smågal i svangerskapet..."
