Julekuledilla

Man kan få dilla på så mangt... :)

Ett blikk sier mer enn tusen ord..

..er det ikke et ordtak som sier så?

En liten pjokk kan ikke snakke, men jammen klarer de små å gi uttrykk for veldig mye likevel...

Ventetid

Litt mer jul i huset for hver dag...

Test

Testing testing;-)

Published with Blogger-droid v2.0.1

Hjemmesnekret adventskalender

I en alder av omtrent 6 måneder må man ha julekalender?
Kalenderen deles med mamma'n, som i følge pappa'n er litt over snittet glad i pakker, pappa'n får også noen pakker og selvfølgelig også den firbeinte vennen.


Ideen til kalenderen fikk jeg herfra www.side2.no

Broderi og annen pynt er sydd på stoff som deretter er trekt utenpå ett lerret kjøpt på Clas Ohlson.
Stigen pakkene henger på har husbonden snekret av gammel staur, som jeg har sprayet med snøspray for å gjøre den litt mer vinterlig. Stigen syns jeg ble så stilig, så den tror jeg kanskje jeg beholder etter jul også.
( En grunn til å løpe og kjøpe noe stæsj å henge på den.. )

Hverdagslykke 24 dager i desember, en liten pakke venter hver morgen! 

Nattestillhet...

Vi har en baby som helt fra han var fersk har vært ofte våken på natt for å få mat. Og slik er det enda. Litt bedre etter vi startet med grøt på kvelden, men det er ofte netter hvor jeg må ut av den gode varme senga hver 2 time. Sånt blir mamma'r trøtt av. Men, nå skal jeg gjøre som Gro Nylander sier, og prøve å nyte øyeblikket i stedet for å gruble over hvordan jeg skal " få den ungen til å sove lengre om gangen" ...

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen..."
Gro Nylander

Jeg var lettrørt før også, men det har ikke blitt noe mindre klump i halsen etter at jeg ble mamma .. ;)Å lese dette er nok til å kjenne tårene i øyekroken :)

Høst

Det begynner å bli mørkt på kveldene. Tid for levende lys!

Liker i grunn høsten jeg, i hvertfall når sola skinner som nå.

Nye smaker

Emil er snart 4 måneder og lever på bare morsmelk. Den siste uka har han derimot vært mye oftere våken igjen på natta for mat-påfyll, derfor tenkte vi å innføre litt grøt, selv om helsestasjonen råder alle og enhver til å bare amme til barnet er 6 mnd. Men etter hva jeg har forstått starter de aller fleste med grøt litt før dette.
Og det er vist ikke snakk om en porsjon, men 1-2 teskjeer pr dag i starten.

Emil fikk sin aller første prøvesmak i dag.

Babysvømming

Vi har meldt oss på kurs i babysvømming og i går var første kursdag.
Lillegutt har jo vist seg å være litt av ei badenymfe her hjemme i balja, med plask og sprut. Spennende å se hvordan det artet seg i et stort basseng.

Han så ut til å trives. Nybegynner-kurset er ment for oss voksne badere, for at vi skal lære oss å håndtere de små i vann.

Dåp

Da var Emil døpt.
Spekemat og rømmegrøt sto på menyen.


Som vanlig her på bloggen legger jeg til en drøss med bilder ...

  Jeg er så heldig og ha fått masse hjelp av mamma til forberedelser. 

  

Bordpyntingen var jo det morsomste. 

Altertavla i Seegård kirke. 

Dåpsbarnet følger spent med på underholdningen... 

....men måtte gi tapt for søvnen underveis. 

Emil's flotte faddere :) Lisa & Martin og tante Vibeke & onkel Frode. 

Kaker i lassevis. 

Små kjekke karer trenger en cowboystrekk midt i festlighetene ... 

Emil & Onkel Frode 

Hovedpersonen selv oppførte seg eksemplarisk i kirken, med ei messe som varte i 1,5 time(!) skrek han ikke en eneste gang. Han satt på fadder Lisa sitt fang og ble underholdt av sangere fra evangelist-senteret og sov en dupp innimellom. Dåpsdagen ble en veldig koselig dag, men allikevel er det godt å ha slike selskapeligheter overstått!

Lounge

I går ble siste del av rekkverket på verandaen vår ferdig. ( "juuuhuuuu" kom fra en glad snekker når den siste skruen var på plass ). Prosjektet har tatt litt tid kan man si. Og nå gjenstår resten av jobben. Nemlig beising av både rekkverk og gulv.

Jeg må psyke meg opp for å ta fatt på oppgaven, beise i overkant av 300 sprinkler med 4 kanter...
Kanskje kan det sprøytebeises ? Med tanke på at dette er en jobb som må gjentas etter noen år må man finne er enkel løsning.

I påvente av at beiselysten kommer sigende drømmer jeg om verandra-møbler istedet.

Jeg har lyst på en hjemmesnekret lounge! Fant litt inspirasjon bl.a her: http://siljesparadis.blogspot.com.

Enklere og rimeligere hagemøbler finnes vel ikke, lagd av beisede europaller( ja, enda mer beising ) påsatt hjul. Og piffet opp med puter. Eller madrasser med sommerlig trekk til.

Det største i verden

Og bli mamma er vel verdt et blogg-innlegg? :)

Som førstegangsfødende hadde jeg mange tanker om hvordan det hele kom til å skje. Kom jeg til å gå " over tida". Ville den kommende pappa'n være tilgjengelig selv om han muligens var på vakt.Hvordan er det egentlig å ha rier og ikke minst å få den ungen ut?!Og hvordan blir det å få se nurket for første gang.

Vel, her er historien, mest for å ikke glemme detaljene selv :)
Jeg våknet vel i 9-tiden lørdag 7 mai. Kjente litt mens-murringer men ellers ikke noe annerledes. Planen var å reise ned til Gjøvik på "mage-treff" men følte for å holde meg på sofaen i stedet.
Cirka kl.11.30 ble det klart at dette var dagen da det kom til å skje noe.
Hadde vekslet noen meldinger med min kjære ( som var på jobb) om dagsformen og akkurat da ringte han for å høre hvordan det gikk.
" Hei, hvordan går det der hjemme?" Han ble nok noe overrasket da jeg svarte "at, jo nå har vannet gått så nå tror jeg du må komme hjem fra jobb".  

Det tok ikke lang tid før han var hjemme. Nordre Land ambulanse ble satt ut av drift et kort øyeblikk ;) Siden  det startet med vannavgang fikk vi beskjed om å komme på føden med en gang. Og den berømte sykehusbagen var så og si ferdig pakket fra før.
På vei ned startet riene, men ikke verre enn at jeg fortsatt kunne skravle.
Vi var vel på sykehuset sånn cirka kl. 13 og ble plassert på innkomstbadet for ctg-registrering først.

Jeg fikk endelig på meg den fantastisk flotte nettingstrusa som jeg hadde sett frem til å bruke (!)

Det viste seg at fostervannet var misfarget, noe som kunne tyde på at lillegutt hadde bæsjet i vannet fordi han muligens var stressa. Hjertelyden var også hele tiden litt forhøyet. Vi fikk derfor komme inn på fødestua med en gang.
Riene ble raskt hyppigere og kraftigere. Og lystgassen ble min beste venn ,i tillegg til Kjetil som viste seg å være en super støttespiller, rolig og trygg.Og selv om han måtte bytte ringen sin over på andre hånda underveis ( jeg klemte visstnok ganske hardt..) var det ingen klager.
Etter hyppig sjekk av åpning og registrering av hjertefrekvens gjennom elektrode på hodet ble det i 20-tiden bestemt keisersnitt.
Dette fordi legen ikke ville ta sjansen på mange timer til med rier med såpass høy hjertefrekvens.

På null komma niks var jeg skikkelig pasient med urinkateter, kompresjonstrømper, venefloner og grønn skjorte. En ny opplevelse. Og kanskje ekstra spesielt siden jeg er vant med å være den hvitkledde.
Jeg mistet nok litt tids-perspektiv oppi det hele. Og min beste venn lystgassen ble tatt fra meg, så riene på vei ned  til operasjonstua var ikke så " lystige". Men å gå fra rier til fullstendig smertelindring med spinal var himmelsk (!).

Klokka 20.15 kom vår lille Emil til verden. 3125 gram tung og 47 cm lang. Det første jeg tenkte var  "oi så mye hår..!!". Han var frisk og rask, og ingenting tydet på at han hadde blitt påvirket av den høye hjertefrekvensen.

Etter å ha blitt sydd pent sammen ble jeg kjørt ned til overvåkningen.Veldig rart å bli kjørt i seng i de korridorene jeg er så vant med å farte rundt i som sykepleier. Siden jeg ristet som et aspeløv fikk jeg ketorax og tidsbegrepet ble ikke bedre av det. Den nybakte pappa og jordmora kom etterhvert opp med babyen, som en kort tid faktisk bare var " babyen" før vi ble enige om at dette var Emil :)

Jordmor Heidi, passet oss perfekt :) 

 
Selv om jeg selvfølgelig er glad for at alt gikk bra og forståelse for at keisersnitt var den beste løsningen, så føler jeg meg likevel litt snytt for selve fødselopplevelsen.Følte iallefall i etterkant på føden at jeg gikk glipp av en hel del i de timene etter keisersnittet.

Rundt midnatt kom vi tilbake på føden, som foreldre. Helt klart det største i verden!

Påske 2011

Litt påske-inspirasjon, for å komme ut av bloggtørken (!)- som ser ut til å vare og vare ... 

Lilla påske, passer en " lilla-elsker" bra :) Bildene er hentet fra nettsidene til stoffogstil.