Ett blikk sier mer enn tusen ord..

..er det ikke et ordtak som sier så?

En liten pjokk kan ikke snakke, men jammen klarer de små å gi uttrykk for veldig mye likevel...

Nattestillhet...

Vi har en baby som helt fra han var fersk har vært ofte våken på natt for å få mat. Og slik er det enda. Litt bedre etter vi startet med grøt på kvelden, men det er ofte netter hvor jeg må ut av den gode varme senga hver 2 time. Sånt blir mamma'r trøtt av. Men, nå skal jeg gjøre som Gro Nylander sier, og prøve å nyte øyeblikket i stedet for å gruble over hvordan jeg skal " få den ungen til å sove lengre om gangen" ...

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen..."
Gro Nylander

Jeg var lettrørt før også, men det har ikke blitt noe mindre klump i halsen etter at jeg ble mamma .. ;)Å lese dette er nok til å kjenne tårene i øyekroken :)

Det største i verden

Og bli mamma er vel verdt et blogg-innlegg? :)

Som førstegangsfødende hadde jeg mange tanker om hvordan det hele kom til å skje. Kom jeg til å gå " over tida". Ville den kommende pappa'n være tilgjengelig selv om han muligens var på vakt.Hvordan er det egentlig å ha rier og ikke minst å få den ungen ut?!Og hvordan blir det å få se nurket for første gang.

Vel, her er historien, mest for å ikke glemme detaljene selv :)
Jeg våknet vel i 9-tiden lørdag 7 mai. Kjente litt mens-murringer men ellers ikke noe annerledes. Planen var å reise ned til Gjøvik på "mage-treff" men følte for å holde meg på sofaen i stedet.
Cirka kl.11.30 ble det klart at dette var dagen da det kom til å skje noe.
Hadde vekslet noen meldinger med min kjære ( som var på jobb) om dagsformen og akkurat da ringte han for å høre hvordan det gikk.
" Hei, hvordan går det der hjemme?" Han ble nok noe overrasket da jeg svarte "at, jo nå har vannet gått så nå tror jeg du må komme hjem fra jobb".  

Det tok ikke lang tid før han var hjemme. Nordre Land ambulanse ble satt ut av drift et kort øyeblikk ;) Siden  det startet med vannavgang fikk vi beskjed om å komme på føden med en gang. Og den berømte sykehusbagen var så og si ferdig pakket fra før.
På vei ned startet riene, men ikke verre enn at jeg fortsatt kunne skravle.
Vi var vel på sykehuset sånn cirka kl. 13 og ble plassert på innkomstbadet for ctg-registrering først.

Jeg fikk endelig på meg den fantastisk flotte nettingstrusa som jeg hadde sett frem til å bruke (!)

Det viste seg at fostervannet var misfarget, noe som kunne tyde på at lillegutt hadde bæsjet i vannet fordi han muligens var stressa. Hjertelyden var også hele tiden litt forhøyet. Vi fikk derfor komme inn på fødestua med en gang.
Riene ble raskt hyppigere og kraftigere. Og lystgassen ble min beste venn ,i tillegg til Kjetil som viste seg å være en super støttespiller, rolig og trygg.Og selv om han måtte bytte ringen sin over på andre hånda underveis ( jeg klemte visstnok ganske hardt..) var det ingen klager.
Etter hyppig sjekk av åpning og registrering av hjertefrekvens gjennom elektrode på hodet ble det i 20-tiden bestemt keisersnitt.
Dette fordi legen ikke ville ta sjansen på mange timer til med rier med såpass høy hjertefrekvens.

På null komma niks var jeg skikkelig pasient med urinkateter, kompresjonstrømper, venefloner og grønn skjorte. En ny opplevelse. Og kanskje ekstra spesielt siden jeg er vant med å være den hvitkledde.
Jeg mistet nok litt tids-perspektiv oppi det hele. Og min beste venn lystgassen ble tatt fra meg, så riene på vei ned  til operasjonstua var ikke så " lystige". Men å gå fra rier til fullstendig smertelindring med spinal var himmelsk (!).

Klokka 20.15 kom vår lille Emil til verden. 3125 gram tung og 47 cm lang. Det første jeg tenkte var  "oi så mye hår..!!". Han var frisk og rask, og ingenting tydet på at han hadde blitt påvirket av den høye hjertefrekvensen.

Etter å ha blitt sydd pent sammen ble jeg kjørt ned til overvåkningen.Veldig rart å bli kjørt i seng i de korridorene jeg er så vant med å farte rundt i som sykepleier. Siden jeg ristet som et aspeløv fikk jeg ketorax og tidsbegrepet ble ikke bedre av det. Den nybakte pappa og jordmora kom etterhvert opp med babyen, som en kort tid faktisk bare var " babyen" før vi ble enige om at dette var Emil :)

Jordmor Heidi, passet oss perfekt :) 

 
Selv om jeg selvfølgelig er glad for at alt gikk bra og forståelse for at keisersnitt var den beste løsningen, så føler jeg meg likevel litt snytt for selve fødselopplevelsen.Følte iallefall i etterkant på føden at jeg gikk glipp av en hel del i de timene etter keisersnittet.

Rundt midnatt kom vi tilbake på føden, som foreldre. Helt klart det største i verden!

Halvveis

I disse juletider har jeg allerede kommet halvveis i svangerskapet. Den aller siste juleaften (!) uten barn ble feiret i Lismarka. Her er de kommende fedrene Sveen avbildet.

Jubileum

7 år er det siden 20 mai 2003, dagen da jeg & min kjære offisielt ble kjærester. Begivenheten mener jeg å huske fant sted på hytta. Etter noen måneder med at " ingen-av-oss-egentlig-ville-ha-noe-kjæreste-nå" ble det oss likevel. Vi møttes på allmennfaglig påbygning i Lillehammer høsten 2002. Kjærlighet ved første blikk var det vel. I alle fall var husbonden umåtelig kjekk å se på og smigret mitt 19 årige pikehjerte med sin sjarm og humor.

Vårt første kyss fant sted på jentedoen på Lillehammer Hotell hvor det var student-fest :) ( for et romantisk sted?! På do?)

Husbonden minnes at han ved første blikk syns jeg så ut som ei blond og søt jente. Og tenkte for seg selv " det der er nok litt av ei fisefin bærte", helt til han hørte den blonde jenta snakke. Hun sa nemlig " ITTE" istedet for ikke. Og vips var han sjarmert.

Vi var nyforelsket lenge(!), herligste følelsen i verden, men heldigvis blir det hverdag tilslutt også. ( ja, for hvor mye fornuftig får man gjort når man flyr rundt på rosa skyer?)
Vi har hatt mange mange gode hverdager gjennom disse 7 årene. Men, vi kan skrive under på at det har vært "vanskeligheter" også. Men, når en tilslutt kommer seg gjennom vanskelighetene sammen uten å gå fra hverandre- så kan man tenke tilbake på det i ettertid og mene at en ikke ville vært vanskelighetene foruten, for i bunn og grunn har det jo gjort oss sterkere:)

En blir ganske godt kjent som samboere, og vi er nok ikke alene om å ha rutiner og interne greier ( noen som kjenner seg igjen? ) Hos oss er for eksempel jeg "frostpinnen"-  og elsker husbonden litt ekstra fordi jeg får varme mine kalde tær og hender under dyna hans hver kveld. Husbonden på sin side elsker kalde tær og fungerer dermed som varmeovnen i forholdet.

 Jeg er veldig glad i husbonden min! :)

Home Accessories

I London var det mangt og meget å bruke penger på. Blandt annet møbler og hus-stæsj. Bare så synd det er litt trøblette å få med seg møbler hjem på flyet.

Jeg måtte nøye meg med halve gleden- å kikke! :)

Bildene nedenfor er fra Home Accessories-etasjen hos Selfridges&Co. 

  

  

Måter å få mannen din til å føle seg velkommen hjem- del 1.

Når husmoren Camilla iblandt har mange døgn hjemme alene får hun enorme mengder tid til huslige sysler. Det vaskes og ryddes og fremstår som skinnende rent til mannen i huset kommer hjem fra jobb. Og det skulle jo bare mangle? 

( ...som tatt ut fra gammel lærebok for husmødre )

Få arbeidet unnagjort
Planlegg oppgavene dine nøye, og hold et øye med klokken. Bli ferdig en time før han ventes å komme hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot ham når han hører deg bryte ut "Er du hjemme allerede?" 

Rydd vekk rotet
Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også å føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte for deg å vise ham at du virkelig bryr deg om hans hjemkomst. 

"Barna" er selvfølgelig nybadet og ligger i ro. 

Forbered barna
Bruk noen få minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.

Forbered deg selv
Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha og vær evig takknemlige for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han en åndelig oppløfting. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen. 

Kakao

Det er så kosli å ha en samboer å lage kakao til, spesielt når han har vært borte i 3 døgn på jobb og kommer hjem igjen :)  

Snertingdal = paradiset?

 

Surfa rundt i kveld og kom innom bloggen til Linni Meister. Ble nesten litt hekta fordi hun skriver så veldig" rett fra hjertet". Det er ikke til å unngå at hun virker litt "blond" ( men blondiner har mer gøy, sant? ) Uansett, hun er jo et utrolig smilende vesen :) Tror jeg lett kunne blitt smitta av den latteren. 

Og jammen har hun ikke lagt ut et bilde fra Snertingdalen også ...

Hvordan kommer folk seg gjennom noe så trist?

Sitter her på farten ( fortsatt Living), kaster i meg litt frokost mens "God morgen, Norge" surrer på tv'n. ...Bok om et ungt par hvor jenta får eggstokk-kreft og etterhvert dør.. 

http://www.gjorenforskjell.no/index.php?sideID=371&ledd1=375

Jeg kan ikke se på sånn uten å få klump i halsen & tårer i øynene.. Kan ikke forestille meg noe tristere.. :/ Han sitter jo der og ser ut som han takler det bra. Han har kommet seg videre og "styrket" ut av det ... Utrolig! Tar vel frem noen krefter en ikke visste at en hadde da? 

Camilla skal ikke lese boka, da blir det bare sipping. Holder meg til Sagaen om isfolket jeg ;)