Jubileum

7 år er det siden 20 mai 2003, dagen da jeg & min kjære offisielt ble kjærester. Begivenheten mener jeg å huske fant sted på hytta. Etter noen måneder med at " ingen-av-oss-egentlig-ville-ha-noe-kjæreste-nå" ble det oss likevel. Vi møttes på allmennfaglig påbygning i Lillehammer høsten 2002. Kjærlighet ved første blikk var det vel. I alle fall var husbonden umåtelig kjekk å se på og smigret mitt 19 årige pikehjerte med sin sjarm og humor.

Vårt første kyss fant sted på jentedoen på Lillehammer Hotell hvor det var student-fest :) ( for et romantisk sted?! På do?)

Husbonden minnes at han ved første blikk syns jeg så ut som ei blond og søt jente. Og tenkte for seg selv " det der er nok litt av ei fisefin bærte", helt til han hørte den blonde jenta snakke. Hun sa nemlig " ITTE" istedet for ikke. Og vips var han sjarmert.

Vi var nyforelsket lenge(!), herligste følelsen i verden, men heldigvis blir det hverdag tilslutt også. ( ja, for hvor mye fornuftig får man gjort når man flyr rundt på rosa skyer?)
Vi har hatt mange mange gode hverdager gjennom disse 7 årene. Men, vi kan skrive under på at det har vært "vanskeligheter" også. Men, når en tilslutt kommer seg gjennom vanskelighetene sammen uten å gå fra hverandre- så kan man tenke tilbake på det i ettertid og mene at en ikke ville vært vanskelighetene foruten, for i bunn og grunn har det jo gjort oss sterkere:)

En blir ganske godt kjent som samboere, og vi er nok ikke alene om å ha rutiner og interne greier ( noen som kjenner seg igjen? ) Hos oss er for eksempel jeg "frostpinnen"-  og elsker husbonden litt ekstra fordi jeg får varme mine kalde tær og hender under dyna hans hver kveld. Husbonden på sin side elsker kalde tær og fungerer dermed som varmeovnen i forholdet.

 Jeg er veldig glad i husbonden min! :)