Det er i grunn litt koselig med hemmeligheter, noe bare jeg & mannen i huset deler :)
Men, jammen er det koselig å kunne dele slike hemmeligheter med familie og venner også!
Noen har vist det lenge, andre veit det ikke enda.
Men nå er altså den magiske 12-ukers grensa passert og det er " lov å si det".
" Vi er gravide", eller er det VI som er det?!
Selv om min kjære har påtatt seg det han kaller litt sympati-pondus, så er det nok bare jeg som er gravid.
( og den sympati-magen den kom en god stund før svangerskapet startet egentlig)
Mange syns sikkert jeg er slem som mobber'n for overskuddslageret på magen, men det der er en intern greie. Noe må man ertes for. Jeg er uansett glad i både gutten og den medfølgende pondusen :)
(
Mannen på bildet er IKKE min kjære. Men Thomas fra USA som tidligere var en kvinne men som skiftet kjønn til mann, men som tydeligvis beholdt noen av sine kvinnelige deler. Thomas sin kone kunne nemlig ikke få barn ( kanskje ikke så rart at han ikke kunne befrukte henne?!), derfor bestemte de likegodt at han kunne stå for svangerskapet )
Vi har vært på ultralyd, og vi er tidlig ute. Trodde først vi var litt smårare og gale som ville ha UL så tidlig men det viser seg at vi slett ikke er alene om å ønske det.
Selv om en
tror at alt er som det skal være så er det godt å
vite det også:)
Og i orden var det. Med en gang den ultralyd-dingsen ble satt på magen ( som forøvrig er er helt upåvirket av at det vokser noe der inne enda) så poppa det opp en liten krabat på skjermen.
Med armer og bein og ti fingre. Og den sparka og fekta. Jeg har til nå bare sett på det som en " kladd / bøllefrø" som har vokst der inne, men det er da jammen en miniatyr-baby!
"Den" eller "It", for om det blir jente eller gutt det er litt for tidlig å se.
Gregor Beck fastslo termin hos oss begge: Foreløpig termin 12 mai hos meg. Termin i januar en gang hos husbonden. ( hans svangre mage har kommet litt lengre, han er godt over halvveis) Nå gjenstår det å se hvem som har mest urkrefter å ta frem under fødselen.
