Det største i verden

Og bli mamma er vel verdt et blogg-innlegg? :)

Som førstegangsfødende hadde jeg mange tanker om hvordan det hele kom til å skje. Kom jeg til å gå " over tida". Ville den kommende pappa'n være tilgjengelig selv om han muligens var på vakt.Hvordan er det egentlig å ha rier og ikke minst å få den ungen ut?!Og hvordan blir det å få se nurket for første gang.

Vel, her er historien, mest for å ikke glemme detaljene selv :)
Jeg våknet vel i 9-tiden lørdag 7 mai. Kjente litt mens-murringer men ellers ikke noe annerledes. Planen var å reise ned til Gjøvik på "mage-treff" men følte for å holde meg på sofaen i stedet.
Cirka kl.11.30 ble det klart at dette var dagen da det kom til å skje noe.
Hadde vekslet noen meldinger med min kjære ( som var på jobb) om dagsformen og akkurat da ringte han for å høre hvordan det gikk.
" Hei, hvordan går det der hjemme?" Han ble nok noe overrasket da jeg svarte "at, jo nå har vannet gått så nå tror jeg du må komme hjem fra jobb".  

Det tok ikke lang tid før han var hjemme. Nordre Land ambulanse ble satt ut av drift et kort øyeblikk ;) Siden  det startet med vannavgang fikk vi beskjed om å komme på føden med en gang. Og den berømte sykehusbagen var så og si ferdig pakket fra før.
På vei ned startet riene, men ikke verre enn at jeg fortsatt kunne skravle.
Vi var vel på sykehuset sånn cirka kl. 13 og ble plassert på innkomstbadet for ctg-registrering først.

Jeg fikk endelig på meg den fantastisk flotte nettingstrusa som jeg hadde sett frem til å bruke (!)

Det viste seg at fostervannet var misfarget, noe som kunne tyde på at lillegutt hadde bæsjet i vannet fordi han muligens var stressa. Hjertelyden var også hele tiden litt forhøyet. Vi fikk derfor komme inn på fødestua med en gang.
Riene ble raskt hyppigere og kraftigere. Og lystgassen ble min beste venn ,i tillegg til Kjetil som viste seg å være en super støttespiller, rolig og trygg.Og selv om han måtte bytte ringen sin over på andre hånda underveis ( jeg klemte visstnok ganske hardt..) var det ingen klager.
Etter hyppig sjekk av åpning og registrering av hjertefrekvens gjennom elektrode på hodet ble det i 20-tiden bestemt keisersnitt.
Dette fordi legen ikke ville ta sjansen på mange timer til med rier med såpass høy hjertefrekvens.

På null komma niks var jeg skikkelig pasient med urinkateter, kompresjonstrømper, venefloner og grønn skjorte. En ny opplevelse. Og kanskje ekstra spesielt siden jeg er vant med å være den hvitkledde.
Jeg mistet nok litt tids-perspektiv oppi det hele. Og min beste venn lystgassen ble tatt fra meg, så riene på vei ned  til operasjonstua var ikke så " lystige". Men å gå fra rier til fullstendig smertelindring med spinal var himmelsk (!).

Klokka 20.15 kom vår lille Emil til verden. 3125 gram tung og 47 cm lang. Det første jeg tenkte var  "oi så mye hår..!!". Han var frisk og rask, og ingenting tydet på at han hadde blitt påvirket av den høye hjertefrekvensen.

Etter å ha blitt sydd pent sammen ble jeg kjørt ned til overvåkningen.Veldig rart å bli kjørt i seng i de korridorene jeg er så vant med å farte rundt i som sykepleier. Siden jeg ristet som et aspeløv fikk jeg ketorax og tidsbegrepet ble ikke bedre av det. Den nybakte pappa og jordmora kom etterhvert opp med babyen, som en kort tid faktisk bare var " babyen" før vi ble enige om at dette var Emil :)

Jordmor Heidi, passet oss perfekt :) 

 
Selv om jeg selvfølgelig er glad for at alt gikk bra og forståelse for at keisersnitt var den beste løsningen, så føler jeg meg likevel litt snytt for selve fødselopplevelsen.Følte iallefall i etterkant på føden at jeg gikk glipp av en hel del i de timene etter keisersnittet.

Rundt midnatt kom vi tilbake på føden, som foreldre. Helt klart det største i verden!

Påske 2011

Litt påske-inspirasjon, for å komme ut av bloggtørken (!)- som ser ut til å vare og vare ... 

Lilla påske, passer en " lilla-elsker" bra :) Bildene er hentet fra nettsidene til stoffogstil.

Kong vinter

Nå har jeg lengtet etter sol & sommer en stund, liker vinter men syns den er noen måneder for lang, ihvertfall med slik bustete snøvær det har vært i det siste.

Men, på dager som i dag- da kjenner jeg at Kong Vinter er min venn likevel.
Vi er på grensa til best-teiser faktisk :)

Jeg skal revurdere ideen min om at man"må" til fjells for å få en vellykket skitur. Det var fjellfølelse nok rett utenfor døra idag!:) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pause må man ha..Også selv om turen ikke er så lang..

Det ER godt å slappe av etterpå!!

Drømmeland

 Det kan se ut som om bloggeren i meg har tatt pause...

I svangerskapet burde man vel som en god blogger blogge til stadighet om hver minste ting som skjer i kroppen ( og det er neimen ikke lite )
Jeg har jo alltid hatt fantasifulle drømmer, men nå med gravidhormonene i kroppen drømmer jeg om mulig enda "rarere". Det morsomme er jo at jeg husker hva jeg har drømt nesten hver natt.
Nå den siste tiden tar drømmene mine helt av, og det observeres også av han som forsøker å sove ved siden av meg - enten griner jeg så tårene spruter, eller så er jeg tydelig så sint at jeg ligger og sparker i beina eller så fniser jeg i søvne...

Men, det er mye god underholdning i drømmeland.
I natt skulle jeg og husbonden gifte oss, og festlokalet var fullt av gjester, noen satt og spiste litt her og der og det hele fremsto i grunn ganske rotete. 
Men, det rareste var jo at brudgommen ikke var kommet. Og dette var festen så egentlig skulle vi vel ha vært i kirka allerede (?), dette sa drømmen ingenting om. 
Etter cirka en time kommer brudgommen i ført olabukse (!!), og er så fortvila. Han spør meg " Hva som egentlig har skjedd", og forteller at han var på Raufoss og spilte dataspill, og dermed glemte tida helt. 
Det jeg hengte meg mest opp var at han har verdens største bubbe i nesa og øynene verker...Og han bare griner og griner. Vi blir enige om at vi bare skal ta bryllupet en annen dag slik at vi får med oss selve vielsen også. 
Og når jeg våkner av denne drømmen syns jeg så synd på min kommende brudgom at jeg er på nippet til å vekke han å si " at det gjør ikke noe at du kom for seint"...

Det sies jo at alle drømmer "betyr noe", men er det noen gode forslag her?
Grunnen til at jeg drømte om bryllup er nok at jeg så flere episoder av " 3 bryllup" på TV3 i går. Og husbonden spilte dataspill i helga. Raufoss veit jeg ikke hvor jeg har fra. At jeg var der på teater forrige uke kanskje?
MEN, det med bubba i nesen og verkende øyne, det kan ikke forklares...
Tviler på at "bubbe" står som et symbol i en drømmetyde-bok også...

Sånn, da er det dokumentert på bloggen, så kan jeg gå tilbake og lese dette og tenke " Herregud, jeg var jo litt smågal i svangerskapet..."

Meg eier ingen

For en god stund siden ble jeg invitert med på teater av Stine!
Vi skal vist se " Meg eier ingen" og jeg har fått låne boka som er skrevet av Åsa Linderborg.

Har dessverre bare kommet litt over halvveis da jeg holder på å lese Heksemesteren samtidig og ikke helt har klart å legge fra meg den serien. Så da blir halvparten av forestillingen gjenkjenning fra boka, mens slutten blir spenning for min del.

Teater er gøy, og noe man burde gjøre mye oftere - gleder meg! :)
Takker Stine for invitasjonen! :)

Godt nytt år 2011!

Den første dagen i det nye året er blitt tilbragt på 2e. Som kjent skal man også holde seg unna alkohyler når man er smelt på tjukka og dette førte til at det ikke ble den helt store feiringen i år ( eller blir det i fjor? )

Den ble veldig rolig og avslappet kan man si, hjemme på sofaen med god mat og film.

Og for min del en liten høneblund sammen med filmen, noe selskapet måtte dokumentere.

Godt nytt år til alle! :)

Halvveis

I disse juletider har jeg allerede kommet halvveis i svangerskapet. Den aller siste juleaften (!) uten barn ble feiret i Lismarka. Her er de kommende fedrene Sveen avbildet.