Blålys & sirener

Noen ganger lurer jeg på om jeg er helt normal.. For jeg har liksom alltid syns at det er fryktli fasinerende med "litt action".. 

Ikke det at jeg vil at det skal skje noe med pasientene jeg har ansvar for på jobb, men når det først er en hjertestans eller annet akutt så kan jeg ikke nekte for at det kicket er bittepittelitt artig (?). Så lenge jeg vet hva jeg skal gjøre så er det jo ikke annet å gjøre enn å sette i gang. 

I dag, på vei hjem fra jobb kom jeg borti litt action igjen---2 ambulanser, brann og politi på plass, to biler front mot front. Massevis av rødkledde folk sørget for at to middelaldrende menn ble fraktet til sykehuset. Med blålys & sirener! Er ikke for ingenting at jeg er misunnelig på Kjetil som snart blir ambulansesjåfør. Om noen år skal jammen Kjetil få passe bikkjer og unger og ta husarbeidet mens jeg er student igjen...

Enn så lenge trives jeg på 2e :)