Iblandt er det innmari godt å ha hele huset for seg selv. Gjøre hva en vil når en vil uten å ta hensyn til noen som helst. Men, når kvelden kommer så er det ikke noe stas å ha et helt hus for seg selv lengre.
De siste månedene har jeg stadig måttet legge meg alene. Kjetil har enten vært på kurs eller på nattevakter. Ikveld er det nattevakt igjen.
Noe mangler.
En samboer ved navn Kjetil Sveen mangler. Varmen under nabodyna når de kalde tærne mine smyger seg under og blir varme på et blunk. Noen å småprate med, lese sammen med, se på "My name is Earl" med, noen å si natta til. Og noen å sovne sammen med.
Jeg savner samboer'n min ikveld jeg.
Godt at Shira finnes og vil sove ved siden av meg! :)
1 kommentarer:
Søte dere er :)
Legg inn en kommentar