Student-minner

I kveld hadde min student, Signe-Lill sin siste vakt sammen med meg. 9 uker går utrolig fort. Jeg fikk koselig kort og ei flaske vin som takk for "veiledninga". Kjenner at det igrunn er veldig rart at jeg er kontaktsykepleieren og ikke studenten lengre. Selv om tiden har løpt og jeg allerede er sykepleier på tredje året, så har jeg friskt i minne hvordan det var å være student. Det var spennede, men samtidig slitsomt. Skole og refleksjoner og lærere og krav og stadig å skulle bli vurdert av alle. Man er prisgitt å få en kontakt som kjemien stemmer med når man er i praksis. 

Ønsker Signe-Lill lykke til videre :) Jeg ville følt meg trygg som hennes pasient i fremtiden, og derfor har hun bestått med glans! :)